Turkode: Elin

Tilbake til ett av mine favoritt plasser, Mykle. Føler ikke jeg blir gjentagende da delegleden tar litt overhånd. Nok et flott opphold, denne gangen med mann, barn og hunder. Ikke blitt så mye tur denne gang, da mannen har brukt anledningen til å trene Troll før elgjakta og jeg da blir sittende igjen med en to smårollinger. Men å våkne til dette beskriver vel det meste:

Vi har vært ute mesteparten av tiden; plukket blåbær, ligget i lynga og sett etter morsomme skyformasjoner, syklet og kastet stein i vannet. Til min store glede oppdaget jeg at jeg fortsatt kan skeine og få steinene til å hoppe bortover vannet

Prøvde selvfølgelig fiskelykken også. Ingen hell, men lykke endog! Ja hvilket ord kan man egentlig bruke til å beskrive den følelsen dette stedet og naturen gir? Frihet, ro, rom for refleksjon, gir mindre ting i livet verdi og andre bekymringer faller bort. Man sitter med en understreket fredfull følelse samtidig som man har lyst til å gi alle problemer og store deler av verden finger’n!

På vei hjem benyttet jeg anledningen til å gå en lengre tur inn ved Vanebuvann og opp i høydene. En flott to timers tur, unntagen de ti minuttene hvor vi møtte på hagl (har for så vidt sin sjarm det også!)

Ser allerede frem til neste visitt!